Det etter hvert tradisjonsrike julebordet. Menyen var:
Whisky Soda Bread med Glenfarclas 12
Medisterkaker a la Tony marinert i Aberlour 10 (og surret i Glenfiddich)
Gausdalspøsje med machegoost drenket i belgisk single malt
2x sild med hhv. Lagavulin 12 og Dalwhinnie 15.
Ribbet surret i Cragganmore
Sjokolademousse med Glenlivet Nadurra
15 frammøtte.
Meninger om Ledaig
En flaske Ledaig innkjøpt. Den ble delt ut med beskjed om skriftlige tilbakemeldinger. Umiddelbar mmuntlig reaksjon på opplegget var: “Den æ ikke drikkan.”
Her er dommen pr. papirlapp:
– Minner om Gummijakk, legendarisk fuselsprit produsert av Håkon Wold på 70-tallet.
– Du blir vant med’n.
– Svidd sau, harskt fett, myrvann, emmen og fet i munnen.
Mild fusel. Gummi, bleik på let, usunn (sic), tørr, lite klabben.
– Dårlige tider – drikkandes under tvil.
– Litt bitter, ganske god.
– En snev av løsemiddel/ skirens.Dårlig hjemmebrent – men bedre enn Mackmyra.
– Mørk, innestengt, vanilje, fruktig, gammel sigarett.
– Meget god, sammenliknet med Mackmyra. Best med 17 dråper vann.
– Sjokolade, julenek, et hint av prupp.
Det ble ytret ønske om innkjøp av Oban og Glenfiddich Solera 15. Ønskene oppfylles.
Leave a Reply