Glenlivet (The)

Fra Whiskywiki

The Glenlivet

Foto: Lars Helge Eklund
Speyside

Illustrasjon: Erlend Refsdal
Beliggenhet:	Minmore, ved Livet
Nåværende eier:	Pernod Ricard
Master blender:	Alan Winchester
Grunnlagt:	1824
Status:	Operativt
Har besøkssenter:	Ja
Vannkilde:	Josies Well
Byggtype:	Oxbridge og Optic
Antall washbacks:	8 stk Oregon pine
Antall washstills:	4 stk
Antall spiritstills:	4 stk
Årlig kapasitet:	5 800.000 liter
Standardtapning: Glenlivet
Alder:	12
Alkoholprosent:	40 %
Polets varenr.:	12901

Beliggenhet

The Glenlivet ligger innerst i Speyside-området, ved elven Livet, blant fjellene. Braeval, Skottlands høyest beliggende destilleri, er faktisk en av naboene, i likhet med Tamnavulin og Tomintoul. Glenlivet er også brukt som områdebetegnelse av flere andre destillerier i Speyside uten at de har noen knytning til The Glenlivet destilleriet.

Historie

The Glenlivet ble etablert i 1824, men andre kilder hevder også at det ble etablert i 1817. Uansett er det opplysninger som tyder på at Andrew Smith startet destillering på gården sin og kalte destilleriet Upper Drummin, allerede i 1774. Den bortgjemte dalen inn mot fjellene var godt kjent for illegal destillering. Sønnen George Smith arvet Upper Drummin av sin far i 1817, og fikk lisens etter legaliseringen i 1824.

Smith-familien kjøpte flere gårder og destillerte litt her og der, men salget av whisky gikk så bra at de ikke klarte å produsere nok. I 1858 etablerte de derfor destilleriet der det ligger idag på Minmore Farm, og i 1859 stenger Upper Crummmin og et av de andre gårdsdestilleriene, Cairngorm, og utstyret flyttes til Minmore hvor The Glenlivet Distillery etableres.

I 1880 vinner John Gordon Smith, sønn av George, retten til å kalle whiskyen sin The Glenlivet etter at mange andre destillerier i området har tilføyd Glenlivet nærmest som et kvalitetstegn foran navnet på sitt eget destilleri. I 1890 blir destilleriet alvorlig ødelagt av brann og flere av bygningene må renoveres.

Det familieeide selskapet, George & J. G. Smith Ltd, drev destilleriet fram til 1953 hvor de gikk sammen med J. & J. Grant (fra Grant-destilleri) og dannet Glenlivet & Grant Distilleries Ltd. I 1970 kom Longmorn (Longmorn-Glenlivet Distilleries Ltd and Hill Thomson & Co Ltd) også med på laget, og istedenfor å følge trenden med å slå sammen firmanavnene, fant de ut at det var mye enklere å bare hete Glenlivet Distillers Ltd.

I 1960-åra kjøpte Gordon & MacPhail opp mye whisky fra Glenlivet Distillers Ltd. Det er grunnen til at de senere har tappet flere årgangstapninger under navnet George & J.G. Smith's Glenlivet Whisky.

1978 kjøpes Glenlivet Distillers Ltd opp av den store drikkevarekjeden Seagrams Spirits & Wine, og det var da det virkelig tok av med markedsføring og salg av The Glenlivet som singlemalt whisky, og whiskyen er idag en av de mestselgende maltwhiskyer på det amerikanske markedet. 2001 kjøper Pernod Ricard og Diageo Seagram Spirits & Wine, fordeler godene mellom seg, og The Glenlivet havner i hendene på Pernod Ricard og styres av Chivas Brothers

Destillerikarakter

The Glenlivet er en av de store Speysidedestilleriene og er særlig kjent for sin lette, søte lyngpregede whisky, som er en av de mestselgende whiskyer i USA. Den lette kommersielle stilen gjør, på samme måte som for Glenfiddich, at tapningene må litt opp i åra før de blir interessante for entusiastene. Samtidig gjør den samme lette stilen at den er lett å like og er med på å fange whiskyinteresse blant mange nykommere.

Glenlivet bruker hovedsakelig bourbonfat til lagring av standardtapningen sin (12 yo), men bruker mer sherryfat i sine eldre tapninger, noe som gjør dem tyngre og mer fruktige i stilen.

Annet

Selv om Glenlivet er et av de mest produserende destilleriene, er det relativt få ansatte der. Det skyldes flere grunner. Whiskyen tappes på Chivas Brothers' sentrale tappeanlegg i Keith, og det er heller ikke ansatt noen lagerarbeidere da Chivas også har et omreisende team som ivaretar den oppgaven på gruppens ulike destillerier i området.